Desember

Jeg regner med at dere alle er fullt klare over at vi nå befinner oss i desember, og at det ikke er lenge til jul. Går du ikke under denne katogorien, mangler du et par sosiale antenner. Just sayin'! Over alt hvor vi går, hva vi hører på eller det vi ser består av jul. Hvor koselig julen er, hvor mye glede den gir. Om alt det deilige som kommer fremover. Om roen som senker seg, om alt det koselige man skal finne på med venner og familie og all maten du skal dytte i kroppen med et smil om munnen. For ikke å snakke om godteriene og kakene du skal fortære i etterkant! Alle gavene, pakkene og forventningene som ligger i ekser, papir og bånd under ett tre, ett som er tatt inn, festet til en fot og pyntet med stjerne i toppen. Forventningene du har til disse, disse innpakkede hemmelighetene kan bygges høy opp. De kan være skyhøye, og du går rundt å lager en takketale du skal holde for foreldrene dine når du endelig får den gaven du ønsker deg, det du vil ha. Samtidig kan disse forventningene rives ned på sekunder.

Han fryser der han går. Klærne er tynne, de litt for store skoene er fortsatt våte og vantene har fått masse hull. Han er ikke sikker på om de klarer seg gjennom en vinter til. Alt han ønsket seg var et par vanter, så han kunne holde fingrene varme. Alt han konsentrerte seg om nå, var å skaffe nok penger. Og at de hersens vantene skulle holde én vinter til, bare én vinter til. Menneskene rundt han så på han med avsky, der han satt under en julebjelle i Karl Johan.

For meg er desember den verste måneden. Det finnes ingen måned som sliter meg så mye ut, gjør meg så deprimert eller tar så hard på som desember. Først kommer skolen - hvor lærerene ser ut til å ha spart det meste av prøver, tentamner, innleveringer, analyser, rapporter og fremføringer til disse ukene. Sefølgelig også de som teller mest på karakterene du får, karakterene du skal søke neste års skole med. Når det er unnagjort, er det alt julemaset. Julegaver skal kjøpes inn, og ønsker skal skvieses ut. Og de ønskene du kommer med, er enten for dyre, ufornuftige eller teite. Jo eldre du blir. Hvis du sier at alle kan spleise, slik at du bare får en julegave i år - blir det feil. Selv om du får det du ønsker seg. Om du sier du ønsker det penger, blir det også feil. "Det er for kjedelig å gi, ønsk deg noe annet". Så sitter du igjen med masse gaver du ikke har bruk for, som du må bytte.

Om han bare kunne tjene nok penger. Ett par vanter kostet jo ikke så mye nå for tiden, men han klarte ikke få dagene til å gå rundt om han ikke fikk kjøpt maten og drikken han trengte. Han hadde akkuratt nok, men noen dager holdt det ikke en gang til en bolle. Spesielt ikke i disse førjulstider. Alle stresser bare rundt å bruker penger på alt og ingenting. Så mye at de ikke en gang kan avsi en liten krone eller to, til en mann uten vanter.

For det er det som skjer i romjulen. De første dagene er alt stengt, og du drar med familien over halve landet for å spise middag, ha sosial omgang med familie du ikke ser så mye av i hverdagen, fortelle om alle de fine gavene og hvordan det går ellers i livet. Personlig hat, missliker jeg sterkt julemat. Ribbe og hvite, feite fleskejulepøser er virkelig ikke så godt. I alle fall ikke når det er kaldt. Så når disse dagene endelig er over, og butikkene åpner igjen er det godt å kunne spise noe .. smaklig. Og ja, når butikkene endelig åpner skal alle stresse seg frem samtidig for å bytte stygge klær eller en klokke i feil farge. Eller ett spill du fikk tre stykker av.

Det var den kaldeste natten på flere år. Han hadde blitt kastet ut av oslo s rundt to den natten, og fant ikke noe sted å sove før det begynte å bli lyst over åsene rundt hovedstaten. Ved siden av en varmepumpe, mellom to høye bygninger i en bakgate hadde han funnet en gammel konteiner med noen klær han fikk stappet rundt den robuste, men samtidig ynkelige kroppen. Den natten la han seg til å sove med et smil om munnen, for første gang på mange år. Han lå mykt, hadde ly og noe isolasjon. Han kunne sove trygt.

Så, endelig kommer dagen du kan sove lenge. Hvor du kan dra deg ordentlig, kose deg med en film og sove skikkelig ut. Det er også dagen året slutter, og ett nytt begynner. Den siste dagen i et år som kanskje har vært det beste du har hatt, som har forandret en del i livet ditt eller som du helst vil skrive i glemmeboken. Denne dagen er man oppe helt til neste år. Denne dagen er unik. Men så, etter årsskifte og en dag med hvile er det skole igjen. Og den treffer deg i trynet som en bitch på byen. Noen ganger er du klar, mens andre ganger er det slaget nok til å rive deg av pinnen. Desember har satt sine spor, og som den blåveisen du får. Men nå, nå er du i januar og starten på noe nytt.

Det var ikke før det hadde blitt mørkt at jeg fikk beskjeden bekreftet. Han hadde frosset ihjel. Fryst til døde. Det var kanskje det beste. Det var kanskje det han trengte mest. Under armen hadde jeg en liten pakke, pakket inn i englepapir med rødt pyntepånd. Jeg hadde skrevet en liten hilsen, ønsket han en god jul og at han nå kunne holde varmen bedre. Hadde jeg bare fått levert den ett par dager før. Hadde jeg ikke vært så egoistisk. Hadde jeg bare.... Hvem skulle jeg nå gi de hvite vantene med sort strikkemønster til?

Jeg gleder meg til jul. Det er jo tross alt også en av de koseligste tidene på året, og en tid man lengter etter på kalde høstdager. Jeg synes bare julen har blitt så oppskrytt i det siste. Og jeg kunne bare ønske at alle tok seg litt tid til å tenke over hvor bra vi faktisk har det. Smil.

Én kommentar

Martha<3

13.des.2010 kl.00:08

Hei tonje! Visste ikke at du hadde blogg! Men måtte bare fortelle deg at du skriver utrolig bra og meningsfulle innlegg! En av de bedre bloggene jeg har lest på lenge. Begynner å bli lei av Hei-se på meg-jeg er så pen-bloggere for å si det sånn.. Fortsett og skriv, jeg blir inspirert av deg! Klem Martha-Marie<3

Skriv en ny kommentar

hits