bubblefly

De kommer ut av munnen din. Luften, i form av små bobler. De svever seg oppover, danser mot overflaten som om de fantes ett sted langt ute i fantasien. I en verden hvor alt er så enkelt. Hvor alt du gjør er og sveve på en rosa sukkerspinnsky, mens din kjære stryker deg langs ryggen og forteller hvor vakker du er. I en verden hvor du slipper unna alt. Hvor død er et skjellsord, og savn er en følelse det fortelles skumle eventyr om. Hvor familien alltid er der for deg, støtter deg og alltid er glade i deg. I en verden hvor alle bryr seg. Uten jordskjelv, naturkatastrofer eller Al Quaida. Livet er en lek. Eller, "Life`s a beach, and you are on it". Boblene stiger. Flyter opp. Sprekker. Fantasiverden sprekker. Etterlater seg en liten lyd før den forsvinner, like fort som når den kom. Virkeligheten slår den som en bitch, midt i fleisen. Du aner ikke hvor du skal gå, hva du skal gjøre, hvilken valg du skal ta. Du må selv finne ut hvem du kan stole på, hvem som er ekte. Hvilken veier du skal velge i livet, om du så må gjøre det alene. Dødsfallene, sorgene. Du må komme over de selv. På egenhånd. Du vokser på det, blir sterkere. Kjemper.
Brått tar luften slutt. Lungene værker og vil ha luft. Jeg reiser meg brått opp fra badekaret, gisper etter pusten. Håret ligger klistret nedover ansiktet, skuldre og ryggen. Sminken renner sammen med noe jeg ikke er sikker på om bare er vann, eller ordentlige tårer. Om jeg fikk et valg i dag; "Fantasiverden eller virkeligheten?", hadde valget vært lett. Sefølgelig hadde jeg valgt virkeligheten. For hvem vil vel egentlig leve i en verden hvor alt blir servert på sølvfat? (Og da snakker jeg ikke om verden til Hollywood-fruene, men en verden der ingenting er vanskelig). Jeg trenger utfordringer. Jeg trenger valg. Uansett hvor hardt det kan føles. Det er det som er menneskelig, det er det som er og leve. Jeg har vokst veldig det siste året, og jeg gror mark i rompa om jeg ikke kommer meg ut snart. Ut og vekk, vekk fra Harestua. Jeg vil oppleve mer, føle mer, leve mer. Greit nok, klart jeg ikke er helt voksen. Men fra jeg var liten er jeg vandt til og ta vare på meg selv. Jeg er selvstendig. Jeg har kontroll, og jeg lengter. Lengter etter og leve.
Jeg vil være som en sommerfugl.

2 kommentarer

Nina

11.apr.2010 kl.18:59

Tonje, du skriver så bra!

Tonje

11.apr.2010 kl.22:54

Nina: Du er utrollig nydelig

Skriv en ny kommentar

hits