Anker

Alle mennesker trenger et anker i livet sitt. En klippe å støtte seg på når tiden blir for tung. En trillebår som kan hjelpe og bære byrdene, når skuldrene verker. Et anker, som bremser deg og får deg ned på bakken når livet går for fort. Så du får stoppet opp, sett deg rundt. Tenkt deg om. Tenke på alt du har. Sette pris på ting, sette pris på deg selv. Vise omtanke for menneskene i livet ditt. Ta deg en pause fra tiden, og nyte livet og hva det har å by på.
... Jeg blir ofte ganske flau på enkelte personers vegne, spesielt nå i tenåringstiden. Nå kan det hende dere synes jeg er en totalt tulling som i det hele tatt våger å påstå noe slikt, men det får bare gå. Ungdom generelt i dag er noen utakknemlige, bortskjemte drittunger. Det er mange bevisste på, og jeg tror mange kan si seg enig om man bare tenker seg litt om. De fleste får livet på sølvfat. Litt knipsing i fingrene, befalelser fra leppene og "men faen biaatch, alle andre får jo lov for hælvette" - attitude gir oss mer en vi aner. (Dette gjelder sefølgelig ikke alle, slapp av) Uten takk, uten en liten tanke om at foreldrene dine sliter stumpen av seg for at du skal få det du vil.
For litt siden var jeg vitne til at en gutt på 17 år klikket totalt i en matbutikk, fordi han fikk fire poser potetull i stedet for fem.  ...hallo. Jeg tror egentlig ikke jeg trenger å utype det noe mer. En annen jente jeg kjenner freaket, skjelte ut og sa rett til moren sin at hun hatet henne fordi hun ikke fikk en napapijri-bag til 4800,-          ..mens jeg stod og hørte på. I butikken. DA ble jeg flau. På hennes vegne, naturlig vis.
.. Jeg kunne aldri sagt til min egen far, eller stemor at jeg hatet de. Ikke rett i fleisen dems, hvertfall. Det hadde jeg ikke hatt samvittighet til. Jeg VET hvor kort og urettferdig livet er. Jeg VET hvor hardt de jobber for at vi skal ha det bra. Jeg er takknemlig. Uansett hvor, når og uavhengig av personer i rommet, kan jeg rose de, takke de og være oppmerksom på hva de gjør for oss. Det er noe de voksne setter pris på. Det viser tilitt, det viser modenhet.
Jeg har et anker i livet. Nemlig mammaen min. Selvom hun er død, er hun forsatt en trygghet. Når ting er vanskelig, når ting går kjett eller når livet går for fort minner hun meg på hva som skal til. Om det er trøst, byrder eller bakkekontakt. Selvom hun ikke er her fysisk, ikke kan sitte på sengekanten min og stryke meg på kinnet eller hviske meg gode ord i øret. Men hun minner meg på hvor brutalt livet kan være. Plutselig en dag, kan alt være vekk. Moren din, som du har stått og skjelt ut, kalt en hore og forbannet kan havne i en bilulykke. Og dø. Uten at du fikk sagt hva du virkelig føler. Uten å få si takk.
...det er ingen god følelse.



Tenk på hva du har, og ikke ta det for gitt. Et smil, ett takk og en klem er alt som skal til. Finn deg ditt eget anker og lev livet slik du vil.

14 kommentarer

Marlene Desiree

03.apr.2010 kl.15:41

Åh, det her var skikkelig bra skrevet! Lagra dette som favoritter jeg :) Kos deg videre!

<3 helle hellum

03.apr.2010 kl.15:45

herlig!

Tonje

03.apr.2010 kl.15:55

Marlene Desiree: Åh, så herlig å høre :-) Kos deg du og!

Tonje

03.apr.2010 kl.15:55

helle's world: Hjertlig!

Billie T

03.apr.2010 kl.15:57

Egentlig er sinne ganske vanskelig. Det er veldig få som kan kontrollere det egentlig når det kommer til bristepunktet. Sprekker det så sprekker det. Et anker er heller ikke noe dårlig metafor for et fast holdepunkt heller.

Jeg har ingen anker lengre, det er veldig dumt. Det gir meg en slags følelse av og ikke ha helt trygghet i det jeg gjør. Jeg mangler den personen som kommer med et smil og vil rettlede meg liksom.

Tonje

03.apr.2010 kl.16:10

Billie T: Ja, sefølgelig. Men det er stor forskjell på fjortiss-sinne og naturlig sinne for folk som har aggresjonsproblemer :-)

Så leit å høre! Jeg håper virkelig det ordner seg for deg

Håkon Vesteng Nilsen

03.apr.2010 kl.21:31

Så utrolig fin blogg du har!

Hvor får du alle ordene fra?

Tonje

03.apr.2010 kl.21:44

Håkon Vesteng Nilsen: Ntå, tusen takk snupp <3 Ordene kommer vel fra hjernen, regner jeg med?

Lotte

03.apr.2010 kl.22:56

rett og slett fantastisk!

Tonje

03.apr.2010 kl.22:58

Lotte: tusen takk :)

Vibeke

03.apr.2010 kl.23:02

Jeg blir skikkelig inspirert av bloggen din! Du skriver kjempebra:)

Tonje

03.apr.2010 kl.23:11

Vibeke: Tusen takk, søta <3

03.apr.2010 kl.23:27

Det var utrolig fint skrevet :) Du er flink!

Tonje

03.apr.2010 kl.23:33

Anonym: Tusen takk :-)

Skriv en ny kommentar

Tonje

Tonje

17, Lunner

Jeg har rødt hår og fregner.

















Kategorier

Arkiv

hits