Confused

Jeg er s forvirret. S fortvilet. Jeg har s mange flelser. Flelser jeg ikke skjnner, flelser som ikke vil ut. Flelser som suger kroppen min tom for krefter. Sterke flelser. Flelser jeg har kjent s alt for mange ganger. Det store savnet.

Det er vel nok n, er det ikke? Hvor mange m jeg miste?

Savnet etter deg blir strre for hver dag som gr. Jeg vil bare skrike, rope, hyle. Skrike i raseri og sinne for at du er borte. Rope av smerten jeg fler, og hyle av fortvilelsen over at jeg aldri fr se deg igjen. Det var du som skulle hold rundt meg n, trste meg og hviske gode ord i ret mitt. Trke de sorte trene som har etterlatt seg sorte striper i ansiktet mitt.Se meg dypt i ynene, roe meg ned. Fortelle at alt gr bra.Jeg er jo her, det vil jeg alltid vre. Det lover jeg deg. Men n er du borte.

Jeg finner meg selv sitte i vinduskarmen igjen. Jeg spiser en klementin. Saften spruter, treffer meg i ynene og lager stygge flekker p tskjorten min. Men det legger jeg ikke merke til. Jeg ser bare opp, jeg ser etter deg. Men det er helt mrkt. Skyene har med seg regn, regn som blser mot meg og gjr hret mitt vtt. Som om det skulle bevise at jeg har tapt. Det renner nedover kinnene, over haken og ned langs halsen. Det dekker hele himmelen. Ikke noe annent er og skimte. Jeg kjenner fortvilelsen knyte seg i magen- hvor er du?


2 kommentarer

silje :)

21.jan.2010 kl.16:40

Du skriver alt s bra, du har virkelig flelser i det du skriver <3

Tonje

21.jan.2010 kl.16:44

silje: Du vet du betyr mye <3

Skriv en ny kommentar

hits