Confused

Jeg er så forvirret. Så fortvilet. Jeg har så mange følelser. Følelser jeg ikke skjønner, følelser som ikke vil ut. Følelser som suger kroppen min tom for krefter. Sterke følelser. Følelser jeg har kjent så alt for mange ganger. Det store savnet.

Det er vel nok nå, er det ikke? Hvor mange må jeg miste?

Savnet etter deg blir større for hver dag som går. Jeg vil bare skrike, rope, hyle. Skrike i raseri og sinne for at du er borte. Rope av smerten jeg føler, og hyle av fortvilelsen over at jeg aldri får se deg igjen. Det var du som skulle hold rundt meg nå, trøste meg og hviske gode ord i øret mitt. Tørke de sorte tårene som har etterlatt seg sorte striper i ansiktet mitt. Se meg dypt i øynene, roe meg ned. Fortelle at alt går bra. Jeg er jo her, det vil jeg alltid være. Det lover jeg deg. Men nå er du borte.

Jeg finner meg selv sitte i vinduskarmen igjen. Jeg spiser en klementin. Saften spruter, treffer meg i øynene og lager stygge flekker på tskjorten min. Men det legger jeg ikke merke til. Jeg ser bare opp, jeg ser etter deg. Men det er helt mørkt. Skyene har med seg regn, regn som blåser mot meg og gjør håret mitt vått. Som om det skulle bevise at jeg har tapt. Det renner nedover kinnene, over haken og ned langs halsen. Det dekker hele himmelen. Ikke noe annent er og skimte. Jeg kjenner fortvilelsen knyte seg i magen- hvor er du?


2 kommentarer

silje :)

21.jan.2010 kl.16:40

Du skriver alt så bra, du har virkelig følelser i det du skriver <3

Tonje

21.jan.2010 kl.16:44

silje: Du vet du betyr mye <3

Skriv en ny kommentar

Tonje

Tonje

17, Lunner

Jeg har rødt hår og fregner.

















Kategorier

Arkiv

hits