Stjernehimmel

Fant igjen dette innlegget på en gammel blogg, og synes det var litt fint. Skrev det når jeg kom hjem fra Normandie i Frankrike, som har veldig mye krigshistorie. Noe jeg elsker.

"Jeg lener meg ut vinduet og strekker etter dynen jeg hang ut til lufting når jeg kom hjem i stad, etter og ha bært kofferten opp på rommet. Ute er det bekmørkt, til og med gatelyktene har tatt seg ferie. Et par vinduer er det eneste som lyser opp, sammen med stjernene på himmelen. Stjernene er der alltid, uansett om du ser de eller ikke. Stjernene er som engler. Jeg titter litt mot venstre, og der er du. Som alltid, mamma. Engelen min. Den sterkeste stjernen på den mørke nattehimmelen, som har hengt der i snart tolv år. Jeg titter på de andre stjernene. De andre englene, som tilhører andre mennesker. Håp, drømmer og kjærlighet. Hemmeligheter stjernene holder på. Jeg lurer på hvem de forskjellige stjernene er, og hva de gjorde.

For tjuefire timer siden gikk jeg på Juno beach med sand mellom tærne. Våt sand. Jeg gikk en og en halv kilometer utover stranden, ut mot havet. Det var lav-vann, men havet var snart på vei oppover igjen. Jeg gikk og nynnet for meg selv i mørket, hørte på måkene som kranglet over strandet fisk og vannet som rant i små bekker langs strandkanten, etter sist det var høyvann. Nå var det så fredlig her. Om du ser bort i fra måkene, så klart. Jeg snudde meg bort fra havet, og så innover mot landsbyen igjen. Karusellen gikk fortsatt, med munter musikk og blinkende lys. Fulle menn brølte ut, og drita kvinnfolk sang karaoke. På stranden står det en lang påle, på toppen av den, et kors. Et kors hvor det henger en mann. Jesus. Korset lyser. Vannet har steget mer, og når nå føttene mine. Noen regndråper treffer meg på kinnet. Armen. Hode. Sammen med havet, begyner jeg og bevege meg mot land.

Det blir stille igjen, og lydene fra landsbyen drukner i lyden av bølgene som slår. Det fredfulle senker seg igjen, og det er vanskelig og forestille seg at her døde over 15.000 unge mennesker for 65 år siden. På stedet jeg står, stod. Stranden var fylt med død, og havet så mye blod at det ble rødt. Bomber, fallskjermhoppere, fly, maskingevær. Lyden av krig, og ære. Langs stranden står det fortsatt bunkere igjen. Med mørke rom, og hule ganger. Her løp tyskere, skytende, skrikende. Og i frykt for eget liv, men med mot for og beskytte landet sitt. De skøt på engelskmenn, amerikanere, canadiere og franskmenn som kom med glidefly, bombefly, båter og til fots. De skulle skape fred.

Og det klarte de. Uten de, er det ikke sikkert verden hadde sett ut slik den gjør i dag. I alle fall ikke i Europa. Jeg ser opp på himmelen igjen, og tenker at det finnes minst 15.000 stjerner her. Ekte stjerner, engler. Helter. Takknemlighet, Takk."

Clothes



// 1. Clothes 2. More clothes



De små tingene

De små tingene som får hverdagen til å gå rundt. De små tingene som får deg til å smile, til å slappe av og til å tenke. De små, små tingene som betyr så mye.



  • Oppdage en ny sang - en ny sang som får deg til å smile og danse rundt på rommet som en dust - helt til du ser at naboen og kona har samlet seg på terassen over skogen med kaffekoppene sine og ser på. Har foreksempel nettopp oppdaget hvor herlig "I spy" med Mikhael Paskalev er.
  • Kose - Jeg elsker å kose. Rett og slett. Å ligge i armkroken til en du er glad i og kjenne den gode lukten av manneparfyme, eller selv slå armene rundt noen. Jeg liker det. Altfor godt. Og føler meg så ekstremt ensom hver eneste natt. Godt jeg har mange puter å spoone med.
  • Å møte mennesker du ikke har sett på lenge, eller som bor langt unna- noe jeg gjorde i helgen, i og med at vi holdt overraskelsesfest for Kjersti som ble 21 på fredag. Traff igjen fler jeg kanskje ser et par ganger i året, og det er alltid så deilig å holde rundt de.
  • Finne igjen noe du trodde du hadde mistet - Ettersom jeg har like stor hjernekapasitet som en gullfisk, er det noe jeg faktisk setter stor pris på. Seriøst.
  • Å holde hender med noen - det er noe av det fineste som finnes. Året rundt. Tusle ute i byen hånd i hånd, mens man kjenner vårsolen varme, eller sitte hjemme å se en heftig actionfilm mens man lar fingrene leke med hverandre. Savner det.
  • Stearinlys - Stemningsskaper nomero uno. Har det over alt på rommet, og pleier å tenne det på kvelden etter det har blitt mørkt. Høy kosefaktor.
  • Stjerner - Mange mener vi blir til engler når vi dør. Jeg mener vi blir til stjerner. Vakre, lysende stjerner som blinker ned fra den store himmelen og lyser vei for deg. Som alltid er der uansett om det er natt eller dag. Jeg har mange fantastiske stjerner langt der oppe, i det store mørket.
  • Roser - Jeg elsker roser. Jeg synes det er en av de vakreste blomster som finnes. Fikk en bukett med hersens mange røde roser av pappa på sengen dagen jeg fylte 16. Beste gaven det året.
  • Hemmeligheter - som bare du og vennen din vet. Uansett om den er skitten, søt, flau eller bare patetisk. Det er noe som knytter akkurat dere to sammen. 
  • Nydusjet, naken kropp i nytt sengetøy - kanskje den beste følelsen som finnes. Spesielt hvis sengetøyet er fint. Lol. 
  • Pappa - er det en ting jeg verdsetter og setter mest pris på her i livet, så er det pappa. Jeg tror han er noe av det beste man kan få tak i, og han er der alltid, alltid, for meg. Jeg er så stolt av at nettopp pappa er pappaen min. 
  • En kopp med varm te - helst med kjeks i nærheten. Eller en skål med frukt. Eller kakao med marshmellows.
  • Ha noe å glede seg til - Jeg gleder meg aller mest til sommeren. Eller kanskje til bursdagen min, hvor antall år på denne planeten runder 18. Sykt. Men i sommer skal jeg på Hove med masse fine mennesker, flytte hjemmefra og inn til Oslo by før jeg drar på jobb som ungdomsarbeider og fotograf under verdens beste leir. Bare sommeren kunne kommet fortere.

Mikhael Paskalev

Denne musikkvideoen er helt fantastisk. Årets beste, ferdig. Kan ikke la være å trekke på smilebåndet. Og jeg elsker trusene! Fikk plutselig en stor trang til å gifte meg med mr. Paskalev.          

1998



1998 var året livet mitt ble snudd på hode. Hver eneste dag lurer jeg på om det noen gang kommer til å snu tilbake. Alt jeg vet er at moren min, hun var det sterkeste mennesket jeg vet om. Hun var fantastisk og god. Snill og omtenksom. Rettferdighetsinnstilt og nyskjerrig. Tre uker for hun forlot oss, valgte hun likevel og gjennomføre briyllupet. Ringen fikk jeg til min konfirmasjon - og den minner meg alltid på at du aldri er for svak for noe, så lengde du bestemmer deg.

January





Ukrainske sigøynere

Vil bare dele en film med dere :) for rundt to måneder siden var jeg på en helt fantastisk tur til Ukraina som jeg kommer til å skrive mer om senere. Vi besøkte blant annet barnehjem, gamlehjem, internatskoler for barn som hadde mistet foreldrene, dro på ekstremtsafari og besøkte konsentrasjonsleire. Vi besøkte også sigøynerlandsbyer, noe som kanskje var noe av det sterkeste. Som sagt skal jeg skrive masse om det senere, men her er en liten film jeg har laget fra besøket i den ene sigøynerlandsbyen!

"Song; Foster the People - Pumped up kicks

Tisdag 4. oktober besøkte vi en av ukrainas mange sigøynerlandsbyer. Som i de fleste europeiske land, er sigøynere forhatt og forfulgt, og i Ukraina er de jaget opp til små isolerte landsbyer i fjellene.
De bor i små, falleferdige hus, gjerne flere familier i ett. Om vinteren kan det bli opp til 35 minusgrader, men sigøynerene går fortsatt barbeint ettersom de ikke kan prioritere sko fremfor mat.
I og med at de lever i fattigdom, har de ingen penger til medisiner eller legebesøk. De blir testet fra de er barn med forskjellige metoder for å se hvem som er sterke nok til bli med i familien. Blant annet blir små barn dyppet i tanker med isvann for å se hvor motstandsdyktige de er. De som dør, de dør. De som overlever er sterke nok til å ta en plass i samfunnet."

Galaxy








Jeg skulle ønske jeg ble astronaut. Det var backupplanen om jeg ikke ble jagerlflypilot - men så fant vi ut at jeg er halvt bilnd. Knust drøm, blinde mennesker kan også gråte. Jeg elsker verdensrommet, fordi verdensrommet er ett eneste stort eventyr. Den store forskjellen er at dette eventyret aldri tar slutt. Det er rundt oss hele tiden. Den beksorte nattehimmelen med alle stjernene, englene på. Det slutter aldri å overraske og inspirere. Det er bare nydelig. Vakkert. Ett mysterium. Fascinerende. Jeg elsker det.

Jeg skulle ønske jeg kan bli astronaut.

26012011

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne fortalt dere at jeg har gått i vinterdvale og derfor ikke har vist livstegn her på ..en stund, men som elev ved en vidregående skole er ikke det akkuratt det smarteste trekket. Jeg hater denne tiden på året. Det er mørkt når jeg står opp, mørkt når jeg drar, sitter inne i ett bygg halve dagen for så å gå ut i mørket igjen. Dessuten funker ikke varmeovnen min, og det er -10 grader KONSTANT. I natt tar jeg dyna ned på badet og sover der, varmekabler i gulvet er gull. Men jo, vi må feire kjære lesere!! Jeg har fått min personlige "hater" :) eller, kommentarene er ikke så drøye, så vi kan vel kalle den en missliker. Har jo hatt en del av de på mine gamle blogger, men kjære anonym (sykt fett navn ass), du er nr. 1 på blogg.do. HURRA

Her om dagen så ba kjære Anoynom meg skaffe meg ett liv. OG kalte meg freak..Jeg gråt lenge kan du tro

Kunne selvsagt gått helt bananas, ringt politiet og annmeldt stakkaren - eller gjort som alle rosabloggerne og laget ett langt innlegg om at denne personen bare er kjempemisunnelig på meg og mitt perfekte liv. Men denne personen har jo et ganske godt poeng, og jeg skrev jo selv i innlegget at jeg manglet, nettopp ett liv. Derfor gikk jeg til Norges svar på ebay, nemlig finn.no!




Tenker dette er alt man trenger for å ha et bra liv? En fin brudekjole, røde skinnseter i bilen, steamdusj og chihuahua? Er heller en nolifer.

Men jeg er jo ginger, og som en del av dere kanskje allerede vet sliter vi jo av mangel på en sjel. Har jeg fått høre. Et par tusen ganger. Av mine gode venner.. Så jeg tenke jeg skulle finne meg en, da. Når jeg først var i gang.


...men det eneste som dukket opp var disse to jævlene.

Så jeg fjernet "en" og søkte bare etter en sjel..

..og da kom det ett BORD, som er SNILT.             ..og folk sier at jeg ikke har et liv

Flyttet meg over til "til salgs" kategorien, da skjedde det litt mer



Herregud hva feiler det folk? SKO. med SJEL? Skal en SKO ha en sjel og ikke jeg? Får nok ikke noe mer fornuftig ut av en samtale med skoene dine, for å si det sånn. Eller sitte å ha en dialog med sofaen sin. Greit at ensome mennesker snakker med GPS'n når de er ute å kjører - men EN SKO? fy påfugl

Nei, jeg er glad i det livet jeg har jeg. Jeg lever, jeg smiler og jeg eier ikke ett par stygge, røde sko eller en chihuahua. Jeg har det jeg trenger, så kjære Anonym:

influ


Hei dere, jeg er syk. Og når man er syk og isolert fra omverdnen, er det meget lite som skjer. Og jeg kjeder meg.

Ettersom jeg klarte å søle kald kakao over halve gulvet, demonterte jeg i samme slengen hele sengen min. Den bestod faktisk av ganske mange deler, hele fire store madrasser pluss tre overmadrasser.

Som sengeliggende er jo komforten ganske viktig. Midt i sengen har det vært en jævla grop jeg alltid faller ned i, så jeg lekte Tore på sporet og søkte etter skaden.

Greia var at to av madrassene søren meg er DEFORMERT. Og lager en supersprekk MITT i herligheten. Typisk.

Sprekken prøvde å spise meg også, så jeg kjempet litt for livet.

Løste problemet med å snu madrassene. Funker som søren. Det var en givende opplevelse jeg kommer til å ta med meg senere her i livet.

..Ellers har jeg prøvd å koke egg. Har hatt dødelig lyst på pannekaker siden onsdag, men med ETT egg kommer man ikke langt..

Jeg aner ikke hva som har skjedd, men på en eller annen måte ser det ut som et dyr har født i kjelen.

Mangel på sosial omgang har også gått hardt utover husets hund, som jeg prøvde å knytte bånd med ettersom det ikke går an å kose med fisk.



Vi er venner for livet:)

Les mer i arkivet » Mars 2012 » Januar 2012 » Desember 2011

hits